Utviklingshistorien til surfebrett

Allerede i 1778 hadde den britiske oppdageren kaptein J. Cook sett slike aktiviteter blant lokale innbyggere på Hawaii-øyene. Etter 1908 spredte surfing seg til noen europeiske og amerikanske land. Det spredte seg til Asia etter 1960. Surfing har utviklet seg sterkt de siste ett eller to tiårene.Storstilte surfekonkurranserhar blitt holdt ved kysten av Nord-Amerika, Peru, Hawaii, Sør-Afrika og østlige Australia.

Surfing drives av bølger og må utføres på stranden der det er vind og bølger. Høyden på bølgene skal være omtrent 1 meter, og minimum bør ikke være mindre enn 30 centimeter. Hawaii-øyene har bølger som egner seg for surfing hele året. Spesielt om vinteren eller våren kommer det bølger fra det nordlige Stillehavet. Bølgene er så høye som 4 meter og kan tillate atleter å gli mer enn 800 meter. Derfor har Hawaii-øyene alltid vært sentrum for verdenssurfingen.

Den førstesurfebrettbrukte var ca 5 meter lange og veide 50 til 60 kilo. Etter andre verdenskrig dukket det opp skumplastplater, og formen på platene ble forbedret. Surfebrettene som brukes i dag er 1,5 til 2,7 meter lange, omtrent 60 centimeter brede og 7 til 10 centimeter tykke. De er lette og flate, litt smalere foran og bak, og har en stabiliserende halefinne bak og nederst. For å øke friksjonen er det også belagt en voksaktig ytre film på plateoverflaten. Alle surfebrett veier bare 11 til 26 kilo.

Det er noen korrugerte strukturer på forsiden av knølhvalens vinger, som hjelper denne giganten å bevege seg frem i vannet mer grasiøst og jevnt. Denne strukturen bidrar til å redusere luftmotstanden og hjelper knølhvalen å "fange" vannstrømmen, og sikrer at den kan bevege seg raskt til tross for størrelsen. Inspirert av dette,surfebrettprodusenten Fluid Earth produserte et unikt surfebrett med en korrugert frontende.